Som produsent av sexdukke , Jeg kan fortelle deg at jeg noen ganger har denne reaksjonen på arbeidet mitt når jeg tar dukkene mine ut offentlig for å vise dem og selge. Folk er mer eller mindre komfortable med å se på noe som ser ut som en humanoid. Noe som ser menneskelig ut, men som ikke har detaljer eller tredimensjonale detaljer kan virke mindre skummelt enn dukkene jeg lager som er ment å se så livaktig ut som mulig, i de minste detaljene, opp til vekten av deres små kropper. Denne reaksjonen kan oppstå med robotfigurer som virker, se ut og høres ut som et menneske. Dette skjer ikke bare med dukker. Som noen sa, Dette skyldes i stor grad samfunnet vi lever i. Filmindustrien tjente mye penger på filmer som Chucky og Puppetmaster, der dukkene “komme til liv” og bli voldelig.

På den annen side, det er filmer som Pinocchio, der dukken kommer til liv for å bli kjærlig, snill og gutten faren alltid ønsket seg. Det er mye å si for hypen rundt livløse gjenstander som også hjemsøkes av noen eller noe. Og nok en gang, vi har TV å takke for mye av dette. Ikke alle dukker funnet på auksjoner er hjemsøkt. Sjansen for at dette skjer er svært liten, selv om du tror at noe slikt kan være sant. derimot, til tross for fryktreaksjonen som følger med å eie eller se en dukke, det motsatte er også sant. Mange elsker dukker fordi de trøster i realismen. De kan hjelpe dem til å føle seg mindre alene i verden.

Mange mennesker elsker dukker fordi de kan samhandle med dem ved å kle dem opp eller leke med dem., eller bare ved å avsløre dem. For dem, de ser skjønnheten i dukken der andre ikke ser den. Dette kan være tilfellet med en dukke hvis vintageansikt har mistet glansen og bare har sprekker.. Noen kan se på disse sprekkene og ikke se noe annet enn kjærligheten som ble vist til denne dukken under dager med lek og dagdrømmer. Andre kan ikke se denne kjærligheten i disse sprekkene, men se et ødelagt bilde av noe som burde være helt, eller en ødelagt menneskeskikkelse. Vi har biologisk frykt produsert når vi ser noe som ser ut som et menneske eller ser ut som et menneske, men som ikke er det. 100% menneskelig. Det er en psykologisk ting som skjer.

Jeg har sett dokumentarer om dette emnet. Nok en gang, det kan være hyperrealisme eller uregelmessigheter som skiller seg ut og gir gåsehud til betrakteren. Et sprukket ansikt, en brukket finger eller annen deformitet eller uregelmessighet kan utløse de gamle lykkelige fantasiene, eller hva som kunne ha vært når dukken fortsatt var hel, eller det kan få oss til å ville se skjevt på dukken fordi den ikke er hva den kunne eller burde være. Hva mer, en dukke, som er livløs, kan være noe seeren ønsker å se oppleve, som i tilfellet med Gheppeto og Pinnochio, og å tenke at det kan gå i oppfyllelse i en eller annen fantasi skaper en fryktrespons. Dette er svaret mitt, så vidt jeg vet. Jeg håper det vil være nyttig for deg. Ikke alle er redde for dukker. Du bør ha det i bakhodet.